Som tidligere klient og etter hvert samarbeidspartner, leder og terapeut i Addictologi Akademiet så er det jo ingen tvil om at jeg personlig har mine sterke oppfatninger og erfaringer i fra denne tiden. Jeg har derfor gjort en rask forespørsel hos KI-operatøren Gemini for å se hva som kommer derfra vedrørende dette emnet. Resultatet ligger vedlagt under.

Gemini sier følgende:

«De psykologiske aspektene som kom frem i rettssaken og i de påfølgende forklaringene fra Terje Müller Karlsen, tegner et bilde av en svært systematisk form for psykologisk kontroll.

Her er de sentrale metodene som ble belyst:

1. «Inventory» og emosjonell utlevering

En kjerne i metoden var kravet om fullstendig ærlighet om fortiden. Klientene måtte skrive ned sine dypeste hemmeligheter, traumer og feiltrinn (ofte kalt et «inventory»).

  • I rettssaken: Det ble hevdet at denne informasjonen senere ble brukt som et maktmiddel. Hvis en person begynte å stille kritiske spørsmål, ble deres egne hemmeligheter brukt for å «bevise» at de fortsatt var syke, uærlige eller i tilbakefall.

2. Isolasjon som behandling

Metoden la stor vekt på at familie og venner som ikke forsto behandlingen, var «muliggjørere» (enablers) som hindret den avhengige i å bli frisk.

  • Konsekvens: Klientene ble oppfordret til å bryte kontakten med sitt naturlige støtteapparat. Dette skapte en ekstrem avhengighet av miljøet rundt Andresen, da dette ble den eneste sosiale arenaen de hadde igjen.

3. «Tough Love» og nedbrytning

Andresen praktiserte en svært konfronterende form for terapi.

  • Metoden: I gruppeterapi kunne medlemmer bli utsatt for hard verbal skyts fra både terapeuten og de andre deltakerne. Målet var å «knuse egoet» for å bygge det opp igjen.
  • Opplevelsen: I ettertid har Karlsen og andre beskrevet dette som ren psykisk nedbrytning som gjorde dem mer formbare og villige til å følge instruksene fra ledelsen, enten det gjaldt terapi eller arbeid i kartselskapet.

4. Visking av grenser (Grooming)

Det som kanskje var mest psykologisk belastende i saken mellom Karlsen og Andresen, var sammenblandingen av roller.

  • Terapeut vs. Venn vs. Sjef: Ved å være både den som reddet livet ditt (terapeuten), din beste venn (privat) og den som ga deg inntekt (sjefen), oppnådde ledelsen en total kontroll. Det ble psykologisk umulig for klienten å opponere mot én av rollene uten å miste alle de andre.

Viktig innsikt fra saken: Terje Müller Karlsen har i ettertid forklart at han befant seg i en form for «hypnotisk tilstand» eller et «usynlig fengsel». Han beskriver at den psykologiske kontrollen var så sterk at han ikke engang vurderte at han ble utnyttet økonomisk før lenge etter at han hadde brutt ut.

Dette psykologiske mønsteret er grunnen til at organisasjonen Hjelpekilden (som hjelper folk ut av strenge religiøse og sekteriske miljøer) har vært tungt involvert i å støtte tidligere medlemmer fra dette miljøet.»