Jeg vil vise hvordan det var:

Klokka var 08.00. «Hvor er du?» Dagen var startet. Slutta 01.00 i går. Her er vi i gang, Det er onsdag. Mitt i uka og egentlig rolig. Men det er Trondheim. Det blir noen timer på kontoret med blant annet disse klientene Andresen påstår å ikke ha konflikt med i VG. Jeg hadde en del timer av det før buss til Gardermoen. Heia Norwegian må sies. På tid, hver uke. Flybuss til Trondheim og gruppe. Flybuss igjen og siste flight hjem. Hjemme rundt 00.30.

Næmmen trurru ikke vakta starta rundt 08.30 for å gjøre klart for gruppe 10.00. Og veit du hva? Etter hvert dukka ikke stjerna opp og jeg måtte ha gruppa sjæl. Sliten stakkar. Det å faktisk gjøre en dags arbeid tar jo på….

Vi andre får jobbe døgnet rundt da så stjerna kan hvile. (her er jeg så ironisk jeg bare klarer, mannen er jo bare en dust.)

Arbeidsdagene var svært uforutsigbare. Gruppene etc. var jo på samme tid hver uke men alt annet rundt av organisering, behovene til Andresen gikk jo opp og ned etter hva slags humør han var i.