Denne teksten er skrevet med hjelp/utgangspunkt fra KI ChatGpt. Så er den grundig redigert og gjort personlig av meg for å ikke bare være en generell tekst. God lesning til dere som gidder

Og for å klargjøre dette med en gang så er utøveren av alle disse syke handlingene og terroren psykopaten Espen Andresen i hans bedrift Addictologi Akademiet. VG har skrevet X antall artikler rundt miljøet og saken. Lett å søke opp.

1. Den usynlige volden
Psykisk terror er vanskelig å forklare for dem som ikke har opplevd det. Det er ikke blåmerker eller synlige sår, men det er en kontinuerlig undergraving av trygghet, verdighet og selvfølelse. Den kan komme i form av manipulasjon, trusler, ydmykelser, stillhet som straff eller kontinuerlig kritikk. Det skjer i det skjulte, ofte bak lukkede dører, og etterlater en med tvil om egne opplevelser. Utad virker utøveren til å være en hjelper, et forbilde og full av kjærlighet og omtanke. Innad er virkeligheten noe helt annet.

2. Kontrollen
Psykisk terror handler ofte om makt og kontroll. Den som utøver den, kan forsøke å styre hva du sier, hva du gjør, hvem du snakker med, og til og med hva du tenker. Du begynner å overvåke deg selv, alltid på vakt for å unngå å utløse en reaksjon. Over tid føles det som om hele livet ditt er innenfor rammene av den andres regler og humør. Dette levde jeg med i 8 år av 10 totalt i miljøet dette foregikk i.

3. Den konstante frykten
Frykten er ikke alltid for fysisk skade, men for reaksjoner: sinne, kulde, nedverdigelser eller emosjonell avvisning. Det blir som å leve med et usynlig alarmsystem i kroppen – alltid på, alltid klar til å håndtere det neste angrepet. Kroppen blir utmattet, men samtidig får du aldri helt hvile. Tanken på daglig å leve i frykt for igjen bli utskjelt foran kollegaer og andre klienter i terapien ble en vanlig daglig tanke og del av hverdagen.

4. Selvtillit og selvbilde
Gjennom gjentatt kritikk, nedverdigelser og ignorering av dine følelser begynner du å tro på det som blir sagt. Du kan miste troen på egne vurderinger og følelser, og begynner å stille spørsmål ved din egen virkelighet. Det blir vanskelig å ta avgjørelser eller stole på egne behov. Egne behov ble helt satt til side, det var utøverens behov som var gjeldende og mitt og andres konstante fokus for ikke å hisse opp, eller gjøre utøveren sint.

5. Isolasjon
Ofte blir man gradvis isolert fra familie, venner eller andre støttespillere. Enten fordi den som utøver terroren aktivt hindrer kontakt, eller fordi skammen og utmattelsen gjør at du trekker deg unna selv. Ensomheten gjør det enda vanskeligere å bryte mønsteret. Det ble stadig påpekt at familien var skyld i, og fortsatt levde i sjukdommen og var ansvarsløse fordi de ikke begynte i terapi selv. Selv tok jeg avstand fra egen familie i mange år. Samtidig som de lånte 1 million og ga til meg for at jeg skulle kunne investere i eiendom og utvikling av psykopatens firma, Addictologi Akademiet. Disse pengene stjal han fra meg og påstod så i retten at dette var betaling for gjeld jeg hadde til han. Dommeren trodde ikke på dette.

6. Følelsesmessig forvirring
Det kan være perioder hvor den som utøver psykisk terror, også kan være omsorgsfull eller vennlig. Dette skaper en forvirrende blanding av håp og fortvilelse, som gjør det vanskelig å forstå eller bryte ut. Du kan begynne å tvile på om det egentlig er så ille, eller tenke at det er du som overreagerer. Jeg glemte meg selv fullstendig etter hvert og levde kun på psykopatens premisser og krav. Eget sosiale liv utenom Akademiet ble borte og alt privatliv ble tilbrakt med andre i miljøet.

7. Ettervirkninger
Selv når du fysisk er ute av situasjonen, kan sporene sitte igjen. Flashbacks, angst, søvnvansker, lav selvfølelse og en konstant følelse av å være på vakt kan vare i lang tid. Det tar tid å bygge opp igjen troen på at du fortjener respekt, trygghet og kjærlighet uten betingelser. Det har tatt utrolig mange timer, terapi og selvransakelse å komme meg delvis bort fra det skadelige programmet og sannhetene som han brukte minst 8 år på å innprente i hodet og tankene mine. Jeg ble av han skadet for livet.

8. Behovet for å bli trodd og forstått
En av de største utfordringene er å sette ord på dette til andre – og å bli møtt med forståelse. Å leve med psykisk terror er å leve i en virkelighet som ofte er usynlig for utenforstående. Å bli trodd og forstått kan være første skritt på veien mot å gjenvinne seg selv. I dag kan jeg veldig godt forstå at når man ikke selv har opplevd eller levd i et slikt miljø og med en så sterk psykopat er svært vanskelig å leve seg inn i det. Utsagnet: Men hvorfor bare slutta du ikke, hvorfor reiste du deg ikke bare og gikk. Vel det nærmeste jeg kan komme med sammenligning er typisk kvinner som lever med en voldelig eller psykopat av en mann. Venner av kvinnen gjentar gang å gang at hun må komme seg bort, hvorpå hun forklarer: Jo men han er jo så snill også… Han har bare litt problemer av og til.

Bortforklaringer og fornektelse. Jeg og mange andre levde i årevis og trodde på at dersom vi sluttet og fjernet oss fra det hele så ville alt gå til helvete med oss. Så det var best så bli.

Til slutt bare gikk jeg. Benektelsen var over og smerten for stor. Noen år etterpå dro jeg han for retten og vant på alle punkter. Psykopaten nådde ikke frem i rettsvesenet.

Jeg ønsker alle der ute det aller beste og kjærlige relasjoner dominert av respekt og toleranse.

Chris